31. mai 2010

Never heard the melody 'till I needed the song...

Tom Waits har laget noen av de fineste melodiene, og tekstene. Jeg er nesten like opptatt av tekster som av melodi - og er det noe Tom Waits kan så er det å skrive gode tekster. Når det er sagt så er det lett å tro at jeg er veldig glad i Tom Waits. Det er jeg egentlig ikke. Jeg liker best at andre tolker melodiene hans. Sånn rent bortsett fra det så synes jeg han ofte gjør seg godt som skuespiller. Sist så jeg han i Terry Gilliams The Imaginarium of Doctor Parnassus. Men musikk... og ikke minst tekst:

San Diego Serenade er her nydelig tolket av Curtis Stigers.



Og Take it with me er helt praktfull når Solveig Slettahjell gjør den:

29. mai 2010

I'll be your baby tonight - men hvilken?

Jeg forbinder denne låta først og fremst med UB40 og Robert Palmer.
Deres reggae-versjon er den perfekte sommerlåta:



Men det finnes også flere som har laget sine versjoner av Bob Dylans melodi. Jeg liker Curtis Stigers low-tempo/jazzy versjon:



Og Norah Jones gjør den bra hun også:



Georgie Fame, Hanne Boel (!), Linda Ronstadt, Jose Feliciano og mange andre har gjort denne låta (søk på Spotify). Men jeg klarer ikke å finne Bob Dylan sin original.

Forresten - hvilken liker du best?

24. mai 2010

Well, you can tell by the way I use my walk...

Året var 1977, jeg var 13 år og skulle se "Saturday Night Fever" - som det var 18-årsgrense på. Hva gjør man? Jo, man spør sin snille far om han vil være med på kino, sminker og kler seg etter beste evne og går på Sagatun kino på Hamar hvor man håper at vaktene ikke er så strenge (eller kjenner en igjen) som i Stavanger. Og det funka!!! Lucky me!!


Det er flere som har laget sine egne "versjoner" av Staying Alive - lytt til dette:

Først har vi country versjonen:



Og enda mer country (hva er det med dem?)



Så dance-versjonen fra 90-tallet:



Og så den så den spanske...:



Jeg klarer ikke annet enn å tenke Baccara - også en spansk jenteduo - fra 70-tallet.

Damene over, Las Seventies, er en seriøs spansk gruppe som synger låter fra 70-tallet, og legg spesielt merke til uttalen. Ja, det kan være sjarmerende, men de har en versjon av Earth, Wind & Fires "Fantasy" også, og da kjenner jeg at det blir litt for mye for meg...

Who cares..... - YOU SHOULD BE DANCING:

14. mai 2010

Jeg vet det er sant...

"...that love grows from forgiveness, that " mongrels" make good dogs, and that the roundness of life's design may be a sign that there is a presence beyond ourselves. I know that much is true..."

Dette er de siste ordene i boka "I know this much is true" av Wally Lamb.


Jeg-personen i boka, Dominick Birdsey, ble så virkelig for meg at jeg på et tidspunkt nesten trodde det var mulig å kunne ta opp telefonen og ringe ham. :-) Neida, så ille er det ikke med meg. Men jeg kjente ham på en måte. Forsto ham. Fordi han nok er litt lik meg. Også hjelper det jo at Wally Lamb har skrevet slik at han ble så levende.

I know this much is true.  Det synger også Spandau Ballet i låta "True".

12. mai 2010

Volver - en liten tankerekke

Litt flamenco, litt Afrika og litt maurisk Spania. Det er lyden av Concha Buika.
Her synger hun Volver Volver:


Og Volver det er også navnet på en film  av Pedro Almodovar.



Jeg liker filmene til Almodovar, hva han klarer å fortelle og ikke minst hva han får ut av skuespillerne. Aldri er Penelope Cruz så god som når hun tar regi av Alomodovar. Ikke fordet... hun er god i Vicky Christina Barcelona også. Kanskje fordi hun også der spiller (delvis) på spansk. Vicky Christina Barcelona er faktisk en liten perle av en film, med fantastisk samspill mellom Javier Bardem, Penélope Cruz ogScarlett Johansson. Også tar den amerikanske turister i Europa veldig på kornet. Du skjønner det når du ser filmen. :-)
Forå avslutte tenkerekken... Barcelona er en utrolig by og volver betyr å vende tilbake. Jeg reiser gjerne tilbake til Barcelona.

11. mai 2010

Ord for dagen - om muligheter


Folk skylder alltid på at omstendighetene har gjort dem slik de er.
Men jeg tror ikke på omstendigheter. De som kommer seg frem i verden er de som setter i gang og leter etter de omstendighetene de vil ha. Og hvis de ikke finner dem, så lager de dem.

- George Bernard Shaw -


9. mai 2010

Det var jo det jeg sa...

....at "Ingen grenser" kom til å vinne Gullruten for beste Reality-program.
Vel fortjent - gratulerer!!!

8. mai 2010

Hvitvin til rekene

Det er nydelig vær ute!! Solen skinner og det er tid for terrasse og hvitvin.
Anbefaler denne gangen en hvitvin som passer fantastisk godt til reker:
Spanske Condes de Albarei Albariño, lys strågul farge, stor aromatisk duft og smak, harmonisk, lang ettersmak.
120,- på polet - løp og kjøp!!

4. mai 2010

Samleren

Det er mye man kan samle på. Frimerker, kunst, kniver, noen samler på figurer av forskjellige dyr...
Jeg samler på sitater. Fra bøker, filmer og sanger. Det kan være en spesiell setning eller beskrivelse som bare treffer meg.
Det er mange år siden jeg første gang leste boka "The Enchantment of Lily Dahl" av Siri Hustvedt.

Boka handler om 19 år gamle Lily som bor og jobber på Ideal Kafé i småbyen Webster i Minnesota. Alt Lily opplever, har tilknytning til kafeen. Fra vinduet sitt kan hun se Edward Shapiro, maleren fra New York, i arbeid med sine lerreter. Ved siden av bor den gamle kvinnen Mabel, som hjelper henne med å innstudere rollen som Hermia i "En midtsommernattsdrøm". Hit kommer Bodler-tvillingene for å spise frokost, to mystiske, skitne menn som driver skraphandel og som er merket for livet av et grusomt drap. Hit kommer også Martin Petersen for å se på Lily, noe hun etter hvert føler som svært truende. Og her spres ryktene om et ukjent lik som ligner på Lily.


Boka er både en kjærlighetsroman, en psykologisk spenningsroman og en utviklingsroman. Her er det drøm og virkelighet, identitet og integritet og roller vi spiller, kjærlighet, sjalusi og magi...
 
Og mitt sitat fra boka:
 
"...one of those sudden, curious feelings, more sensation than thought, and more familiar to children than adults, that she wasn't really there in the room at all, that she had been blown out of her own head somewhere else, and that everything she was looking at was no longer itself, but a kind of inanimate imposter."