Emily Howard....

Senest i dag hørte jeg Eva Cassidy synge "Fields of Gold" - og sangen er nydelig. Men inne i hodet mitt klarer jeg ikke for alt i verden å høre noe annet enn denne versjonen her:

Emily Howard!! You've ruined this song for me!!! :-D



(jeg er fan av Little Britain)

Tilgivelse

Husker du Lindy Chamberlain? Den australske kvinnen som ble dømt for å ha drept sin egen baby på en campingtur ved Ayers Rock? Hun satt fengslet i 6 år før hun ble frikjent. Historien ble filmatisert med Meryl Streep i hovedrollen.

Lindy Chaberlain vet litt om hva det vil si å bli mislikt, ja nærmest hatet av en hel nasjon, for de fleste trodde at hun hadde drept barnet sitt. Hun vet mye om hva det koster å komme seg videre i livet og legge det vonde bak seg. Hun har sagt noen kloke ord om det med tilgivelse:

”A lot of people think forgiveness is because you have to let the other person feel better. I don’t believe it’s got anything to do with that at all. Forgiveness is for you."

"What you’re doing, by stewing over something wrong that someone’s done to you, is renting them a room in your head."

Det kan ikke sies bedre!

Strikk julekulene til Arne & Carlos

Designerne Arne & Carlos har gitt ut en bok med 55 mønstre til kjempefine julekuler du kan strikke. Fine både på juletreet og hengende i vinduet. Jeg skal strikke flere. Les mer og se flere bilder på sidene til NRK Hedmark/Oppland

Bildet er lånt fra NRK Hedmark/Oppland

Candyman

Det har vært Jive-kveld i Skal Vi Danse. Stig Henrik, Maria og Åsleik er store favoritter! Men ingen slår Tshawe. Det beste dansenummeret noensinne i Skal Vi Danse:

Eat, Pray, Love på kino

Som  veldig mange kvinner verden over likte jeg boka veldig godt og skal selvsagt se filmen. Den har premiere i helgen.
Julia Roberts spiller Elizabeth og Javier Bardem spiller Felipe. Sistnevnte er vel strengt tatt litt for ung for rollen. Han skal jo være ca 15 år eldre enn henne. Men hvem bryr seg, han er en av mine mannlige favoritt-skuespillere!!

Fantastiske Kem

Tid for rødvin igjen

Høsten har kommet og det er tid for rødvin igjen.
Italienske Picàie er kjøpt på Systembolaget , SEK 129,-.

Fyldig og god rødvin. Smak av plommer, kirsebær, sjokolade og krydder. God til lam og litt kraftige kjøttretter, men også deilig å drikke alene.
2007-årgangen er å få på Vinmonopolet (bestilling), kr. 170,-

Vingummi og blomster

Forrige helg testet vi rosévin fra Systembolaget i Sverige. 3 stk. vi aldri har smakt før. Ikke alt var like godt.

Denne første smaker litt av vingummi og lukter veldig mye blomster.

Ikke spesielt spennende, men grei nok på en varm sommerdag.

Og når prisen er SEK 57,- så skal man ikke klage.

Den neste er fransk og ufattelig kjedelig. Den smaker utvannet og er absolutt ikke verdt å kjøpe.

Så  til slutt endelig noe som var godt.

Spanske Gran Feudo Rosado!!

Frisk, tørr, fruktig og med blomsterduft.

Denne kan du trygt kjøpe om du beveger deg over til Sverige (på Vinmonopolet hadde de 2008-årgangen), og SEK 64,- er ikke noen pris å klage på!

En kvinnes plass er på kjøkkenet...

.....der hun kan slappe av i en behagelig stol mens hun nipper til et glass vin og ser på mannen sin som lager middag.

Ordene er fra boka "Evig din" av Elizabeth Gilbert. En glimrende bok for alle par som er sammen, vil være sammen eller de som ganske enkelt har lyst til å granske hva det egentlig går ut på å leve i et samliv/ekteskap. Jeg får ihvertfall herlige aha-opplevelser underveis i boka!

Men altså, i forrige uke satt jeg i en behagelig stol og nippet til et glass vin mens min mann laget dette til meg:

Italiensk rosévin

Monferrato Chiaretto, 2009, kr 101.-

Veldig god alene - og enda bedre med mat til.

Vi spiste bruchetta som viste seg å være en perfekt match til denne vinen.

VALG

Får du da aldri svar nok på hvorfor
jeg akkurat valgte deg…La meg svare deg slik

Hos deg kan jeg la meg beseire av livet
uten å oppgi meg selv eller forakte mitt liv

I deg kan jeg le min mørkeste latter
og leke på dyp jeg vet jeg må opp av igjen

Med deg kan jeg bære et håp som
ikke er løfter om lykke men oppbrudd til liv

Jeg har ingen formler for liv og død
Og du ingen barndom du kan skjøte på min med

Men hos deg tør jeg miste meg selv og møte
en annen som ser meg, som den jeg er
og som den jeg kunne bli til


 -- Stein Mehren  --

Ord for dagen - om mot

Courage doesn't always roar, sometimes courage is the little voice at the end of the day that says I'll try again tomorrow.

Ny rosévin

Ukens vintips er en rosé fra Portugal. Nyhet på polet i juli. Kjempegod - frisk, fyldig og fruktig - kr. 119,-.

Vestlandet

Jeg har tilbragt mange sommerferie-uker på denne fine plassen innerst i Hardangerfjorden. Min samboer har familie herfra, og sammen med familie og venner har vi hatt de fineste sommerferiene her. Både i regn, tåke og strålende solskinn.

Egentlig skulle jeg ikke hit i sommer. Men behovet for vestlands-fjorder ble så stort at jeg nå har tatt meg fri fra jobb et par dager og reiser på en liten "mini-break" innerst i Hardangerfjorden.

Utsikt fra brygga ved Sima Kraftverk. Det er her de har tenkt å bygge ut disse svære kraftlinjene som det har vært protester mot .

Kan noen låne meg 3,5 mill ?

Dette er sommeridyll det. En fritidsbolig som ligger usjenert til, i strandkanten utenfor Risør.
Her kunne jeg ha kost meg....

(bilder: Terra Eiendomsmegling)

Mye vin for pengene

....sa mannen på polet.
Og dette er sånn som jeg liker. En virkelig god fransk muscadet. Perfekt følge til skalldyr.

Ch. Coing de St. Fiacre 2008

kr. 110,-

Bare vakkert

Heroes & Saints, Nicolaj Grandjean

Lære å like Riesling

Jeg tenker meg grøss og gru på Riesling-vin. Søt skvip a la Blue Nun og Zeller Schwarze Katz som vi drakk på vorspiel i ungdommen. Jeg har i mange år avskrevet tysk vin og holdt meg til chardonnay, gjerne fransk, australsk eller sør-amerikansk. Chablis er nydelig, men Riesling? Nei...

Så har jeg nå funnet ut at jeg skal prøve... Og er da så heldig å ha en bror som foretrekker Riesling! Ikke bare det, men min bror har også en kamerat som er vinkelner. Slik liker vi!! Jeg ha fått anbefalt Hans Wirsching Riesling, og drikker den i skrivende stund. Og den er god. Den er det. Og dere som liker Riesling vil helt sikkert like den! Men jeg er ikke overbevist ennå altså... Sikkert fordi jeg aller mest liker den litt fyldige og litt mer "smør"-aktige smaken av en god fransk Chablis! ;-)

Uansett, liker du Riesling så er Hans Wirsching sikkert noe du bør smake!

"Hagen" min

Selvangivelsen

Jaja, "alle" bloggere gjør det så here it goes:

Dagens leppestift/lipgloss: Clarins Instant Light Natural Lip Perfector 02

Dagens duft (parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av): Ralph Lauren "Notorious"

Dagens sko: Gråbrune pumps med kilehel

Dagens smykker: Efva Attling ring og øredobber fra Accessorize

Dagens bok (altså den du leser nå): Jens Lapidus "Aldri fucke opp"

Siste avis du leste: Aftenposten på nett

Siste cd du hørte på: Lizz Wright "The Orchard"

Siste film du så: Den Engelske Pasienten (på dvd før jeg dro på ferie)

Siste reise du var på (innenlands/utenlands): Alanya i Tyrkia med min sønn og hans kamerat, i forrige uke

Siste nettsted du var innom før denne bloggen: altgodt.wordpress.com

Siste te/kaffe du drakk: Friele kaffe m/melk

Siste setning du sa: "jeg sender deg mail med bekreftelse, ha det bra"

List opp tre ting fra veska di: iPod, bok, solbriller

Har du lagt merke til:

At de som finner glede i å såre andre, er mest sårbare.

At de som kritiserer mye, tåler minst kritikk.

At de som stadig forsvarer seg, lettest angriper.

At de som snakker høyest har minst å si.

At de gjerrigste tar lettest imot.

At de som lett avslører andres feil, sjelden bekjenner sine egne.

Noe å tenke på..?

Invitasjonen

Det interesserer ikke meg hva du livnærer deg med.
Jeg ønsker å vite hva du brenner for,
og om du våger å møte ditt hjertes savn.
Det interesserer ikke meg hvor gammel du er.
Jeg vil vite om du våger å risikere og måtte se ut som en tosk for kjærlighet,
for dine drømmer, for eventyret av å være i live.

Det interesserer ikke meg hvilke planeter som danner kvadrat til din måne.
Jeg vil vite om du har følt på kilden til din egen sorg,
om du har blitt åpnet av livets mange bedrag,
eller om du har visnet og lukket deg av frykt for mer smerte!
Jeg vil vite om du kan sitte med smerte,
min,eller din egen, uten å bevege deg for å gjemme den,
få den til å falme, eller fikse den.
Jeg vil vite om du kan være med GLEDE, min eller din egen;
om du kan danse av villskap og la ekstasen fylle deg til fingertuppene og tærne
uten å advare oss om å være forsiktige, eller realistiske,
eller å huske begrensningene av å være menneske.

Det interesserer ikke meg om historien du forteller er sann.
Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være lojal mot deg selv;
om du kan tåle anklagen om bedrag og ikke bedra din egen sjel.
Jeg vil vite om du kan være trofast og derfor være tillitsverdig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnhet selv når det ikke er pent hver dag,
og om du kan la DENS nærvær være en kilde til ditt liv.
Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, din, eller min,
og likevel skrike til fullmånens sølv: JA!!"

Det interesserer ikke meg hvor du bor, eller hvor mye penger du har.
Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt av sorg og desperasjon,
sliten og blåmerker til beinet, og gjøre det som trengs å gjøres for barna.
Det interesserer ikke meg hvem du er, eller hvordan du kom hit.
Jeg vil vite om du vil stå midt i ilden sammen med meg og ikke vike tilbake.

Det interesserer ikke meg hvor, hva, eller med hvem du har studert.
Jeg vil vite hva som holder deg oppe fra innsiden når alt annet faller vekk.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv,
og om du virkelig kan sette pris på ditt eget selskap i disse tomme Øyeblikkene.


Av Oriah Montain Dreamer, Indian Elder

Ord for dagen - Alice in Wonderland

From the moment I fell down that rabbitthole I've been told what I must do and what I must be. I've been shrunk, stretched, scratched and stuffed inside a teapot.
I've been accused of being Alice, and not being Alice. But this is my dream. I will decide where it goes from here, I make the path!

~ Alice in Wonderland ~

 

Har nettopp sett Tim Burtons Alice in Wonderland -helt fantastisk! Og hvis sitatet ovenfor er fra bokens originaltekst, skrevet for 150 år siden, da snakker vi!!! Johnny Depp er som alltid god, men i denne filmen er det ikke The Mad Hatter som er hovedpersonen. Det er det Alice som er!! Elsket historien som barn, og historier om slike jenter trenger vi fortsatt.

 

Konserter i Bergen og Berlin

To steder jeg gjerne skulle reist i sommer, to konserter jeg gjerne skulle ha hatt med meg:

Stevie Wonder, 18. juli - Bergenshus Festning

Curtis Stigers, 31. juli - Jazz in Berlin

Jeg rekker ikke Bergen for jeg har da så vidt kommet meg hjem fra en ukes opphold i Tyrkia.
Men en tur til Berlin....? *sukk*

Never heard the melody 'till I needed the song...

Tom Waits har laget noen av de fineste melodiene, og tekstene. Jeg er nesten like opptatt av tekster som av melodi - og er det noe Tom Waits kan så er det å skrive gode tekster. Når det er sagt så er det lett å tro at jeg er veldig glad i Tom Waits. Det er jeg egentlig ikke. Jeg liker best at andre tolker melodiene hans. Sånn rent bortsett fra det så synes jeg han ofte gjør seg godt som skuespiller. Sist så jeg han i Terry Gilliams The Imaginarium of Doctor Parnassus. Men musikk... og ikke minst tekst:

San Diego Serenade er her nydelig tolket av Curtis Stigers.



Og Take it with me er helt praktfull når Solveig Slettahjell gjør den:

I'll be your baby tonight - men hvilken?

Jeg forbinder denne låta først og fremst med UB40 og Robert Palmer.
Deres reggae-versjon er den perfekte sommerlåta:



Men det finnes også flere som har laget sine versjoner av Bob Dylans melodi. Jeg liker Curtis Stigers low-tempo/jazzy versjon:



Og Norah Jones gjør den bra hun også:



Georgie Fame, Hanne Boel (!), Linda Ronstadt, Jose Feliciano og mange andre har gjort denne låta (søk på Spotify). Men jeg klarer ikke å finne Bob Dylan sin original.

Forresten - hvilken liker du best?

Well, you can tell by the way I use my walk...

Året var 1977, jeg var 13 år og skulle se "Saturday Night Fever" - som det var 18-årsgrense på. Hva gjør man? Jo, man spør sin snille far om han vil være med på kino, sminker og kler seg etter beste evne og går på Sagatun kino på Hamar hvor man håper at vaktene ikke er så strenge (eller kjenner en igjen) som i Stavanger. Og det funka!!! Lucky me!!

Det er flere som har laget sine egne "versjoner" av Staying Alive - lytt til dette:

Først har vi country versjonen:



Og enda mer country (hva er det med dem?)



Så dance-versjonen fra 90-tallet:



Og så den så den spanske...:



Jeg klarer ikke annet enn å tenke Baccara - også en spansk jenteduo - fra 70-tallet.

Damene over, Las Seventies, er en seriøs spansk gruppe som synger låter fra 70-tallet, og legg spesielt merke til uttalen. Ja, det kan være sjarmerende, men de har en versjon av Earth, Wind & Fires "Fantasy" også, og da kjenner jeg at det blir litt for mye for meg...

Who cares..... - YOU SHOULD BE DANCING:

Jeg vet det er sant...

"...that love grows from forgiveness, that " mongrels" make good dogs, and that the roundness of life's design may be a sign that there is a presence beyond ourselves. I know that much is true..."

Dette er de siste ordene i boka "I know this much is true" av Wally Lamb.

Jeg-personen i boka, Dominick Birdsey, ble så virkelig for meg at jeg på et tidspunkt nesten trodde det var mulig å kunne ta opp telefonen og ringe ham. :-) Neida, så ille er det ikke med meg. Men jeg kjente ham på en måte. Forsto ham. Fordi han nok er litt lik meg. Også hjelper det jo at Wally Lamb har skrevet slik at han ble så levende.

I know this much is true.  Det synger også Spandau Ballet i låta "True".

Volver - en liten tankerekke

Litt flamenco, litt Afrika og litt maurisk Spania. Det er lyden av Concha Buika.

Her synger hun Volver Volver:

Og Volver det er også navnet på en film  av Pedro Almodovar.

Jeg liker filmene til Almodovar, hva han klarer å fortelle og ikke minst hva han får ut av skuespillerne. Aldri er Penelope Cruz så god som når hun tar regi av Alomodovar. Ikke fordet... hun er god i Vicky Christina Barcelona også. Kanskje fordi hun også der spiller (delvis) på spansk. Vicky Christina Barcelona er faktisk en liten perle av en film, med fantastisk samspill mellom Javier Bardem, Penélope Cruz ogScarlett Johansson. Også tar den amerikanske turister i Europa veldig på kornet. Du skjønner det når du ser filmen. :-)

Forå avslutte tenkerekken... Barcelona er en utrolig by og volver betyr å vende tilbake. Jeg reiser gjerne tilbake til Barcelona.

Ord for dagen - om muligheter

Folk skylder alltid på at omstendighetene har gjort dem slik de er.

Men jeg tror ikke på omstendigheter. De som kommer seg frem i verden er de som setter i gang og leter etter de omstendighetene de vil ha. Og hvis de ikke finner dem, så lager de dem.

- George Bernard Shaw -

Det var jo det jeg sa...

....at "Ingen grenser" kom til å vinne Gullruten for beste Reality-program.
Vel fortjent - gratulerer!!!

Hvitvin til rekene

Det er nydelig vær ute!! Solen skinner og det er tid for terrasse og hvitvin.
Anbefaler denne gangen en hvitvin som passer fantastisk godt til reker:
Spanske Condes de Albarei Albariño, lys strågul farge, stor aromatisk duft og smak, harmonisk, lang ettersmak.
120,- på polet - løp og kjøp!!

Samleren

Det er mye man kan samle på. Frimerker, kunst, kniver, noen samler på figurer av forskjellige dyr...
Jeg samler på sitater. Fra bøker, filmer og sanger. Det kan være en spesiell setning eller beskrivelse som bare treffer meg.
Det er mange år siden jeg første gang leste boka "The Enchantment of Lily Dahl" av Siri Hustvedt.

Boka handler om 19 år gamle Lily som bor og jobber på Ideal Kafé i småbyen Webster i Minnesota. Alt Lily opplever, har tilknytning til kafeen. Fra vinduet sitt kan hun se Edward Shapiro, maleren fra New York, i arbeid med sine lerreter. Ved siden av bor den gamle kvinnen Mabel, som hjelper henne med å innstudere rollen som Hermia i "En midtsommernattsdrøm". Hit kommer Bodler-tvillingene for å spise frokost, to mystiske, skitne menn som driver skraphandel og som er merket for livet av et grusomt drap. Hit kommer også Martin Petersen for å se på Lily, noe hun etter hvert føler som svært truende. Og her spres ryktene om et ukjent lik som ligner på Lily.


Boka er både en kjærlighetsroman, en psykologisk spenningsroman og en utviklingsroman. Her er det drøm og virkelighet, identitet og integritet og roller vi spiller, kjærlighet, sjalusi og magi...
 
Og mitt sitat fra boka:
 
"...one of those sudden, curious feelings, more sensation than thought, and more familiar to children than adults, that she wasn't really there in the room at all, that she had been blown out of her own head somewhere else, and that everything she was looking at was no longer itself, but a kind of inanimate imposter."

Ord for dagen - om håp og optimisme

Ty efteråt skall du förstå

att just vid soluppgången

är natten särskilt kall

- men så börjar fågelsången!

- Harry Blomberg -

Pillars of the Earth (Stormenes tid) blir tv-serie!!!

En av mine favorittbøker, Pillars of the Earth av Ken Follett, er i ferd med å spilles inn og bli tv-serie!!!
Innspillingen startet i juni i fjor og serien vil bli vist i England til sommeren, så får vi bare håpe at en norsk tv kanal har vett til å kjøpe denne serien så raskt som mulig. Hvis ikke finnes det jo DVD!!
Så spørs det da skuespillerene som skal gestalte rollene er riktige i forhold til bildene man har dannet seg selv etter å lest boken. Er for eksempel dette Jack Jackson?

Dagen i sofaen

Jeg tilbringer tiden i sofaen. Har hatt en operasjon (ingenting farlig) og må ta det med ro. Jeg kan ikke strikke så da går dagene med til å se fïlm og leser bøker.

Jeg har akkurat nå sett The Time Traveller's Wife. Har lenge hatt lyst til å lese boka, men denne gangen så jeg altså filmen først. Pleier alltid å gjøre det i omvendt rekkefølge... Filmen var både spesiell og fin. En anderledes kjærlighetshistorie som handler om Claire og Henry som først møter hverandre når hun er 6 år og han er 30 år. Dvs. der er første gang hun møter ham. Mens han møter henne for første gang når hun er eldre og han er yngre...  Du kan lese om boka her

.

Gratulerer med dagen mamma!

I dag er det 22. mars og min mor ville ha fylt 66 år. Det er 33 år siden hun døde, 33 år gammel i 1977. Jeg var 13 år. I dag, 33 år senere, så må jeg presisere at jeg ikke er lei meg og det er mange år siden jeg følte sorg. Det som kanskje gjør meg litt trist er at jeg har vokst opp og også vært voksen uten å vite hvordan det er å ha en mor. Den første gangen jeg virkelig tenkte over dette var da jeg gikk gravid med mitt første barn. Akkurat der og da savnet jeg å ha en mor å spørre og dele erfaringer med.

Det gjør nok noe med en, det at man mister en av foreldrene sine i ung alder. Det tok lang tid før jeg ville snakke om det. Og da det skjedde var det sammen med noen som hadde opplevd det samme, så å si samtidig som meg. Akkurat det betydde mye for meg og fikk meg smertefritt ”over kneika”. Det er påtagende at jeg gang på gang har fått nære relasjoner til mennesker som også har mistet en av sine foreldre – være seg venninner eller kjærester. Rarest av alt er det at jeg aldri har visst på forhånd at vedkommende har vært i samme situasjon som meg. Det er nok ikke bare motsetninger som tiltrekker hverandre – felles skjebne bringer også mennesker sammen. Eller er det bare meg som har en merkelig evne til å tiltrekkes av mennesker som har mistet en mor eller en far?

Moren min var 33 år da hun døde. Jeg hadde nedtelling til den dagen da jeg selv fylte 33 år. Den dagen følte jeg på en måte at jeg virkelig hadde overlevd moren min. Jeg var eldre enn henne og følte merkelig nok at jeg kunne puste ut.

Hun hadde vært 66 år i dag. Jeg lurer på hvem hun hadde vært. Hvordan vi ville ha hatt det sammen. Hva slags bestemor hun ville ha vært for mine barn. Det er ting man aldri får svar på og det plager meg ikke. Men nysgjerrigheten på hvordan det kunne ha vært er der.

Mamma var vakker også når hun var syk. Hun luktet alltid av parfymen Charlie. Hun sang voggesanger for meg som jeg igjen sang for mine barn (de første gangene med veldig stor klump i halsen). Hun tok meg med på eventyr, både i bøker og ut i den vide verden. Hun ga meg ansvar langt utover hva en liten jentunge burde ha fått, men fordi jeg tålte det fikk jeg bein i nesa (never grow a wishbone where your backbone ought to be…) Hun dro meg med på konserter, lærte meg å danse og hun tok meg med på nattklubber i Spania og Tunisia da jeg var 11-12 år gammel. Hun lærte meg å strikke, sminke meg - og synge Prøysen.
Resten har jeg lært meg selv. :-)

Oppå Lauvåsen veks det minner

gode minner, gælne minner

Heile væla er berre minner

Finn eit strå og træ dom på

Eit er for gammalt, det ska få stå

eit er for nytt, det går vi ifrå

Men aille andre ska vi ta med hemmat

og leve lykkelig med sukker på

(Vise for gærne jinter - Alf Prøysen)

Veier

Da jeg var liten sang jeg "schlovs you ye ye ye" og spilte tromme. Ikke ordentlig tromme, en hoggestabbe i skogen fungerte fint. Hvis noen spurte hva jeg gjorde så svarte jeg at jeg var Beatles-manner.

Jeg har siden det aldri vært spesielt fan av The Beatles, selv om jeg liker mye av musikken. Jeg hører aldri på Beatles, derfor er det rart at jeg de siste dagene ikke har fått denne sangen ut av hodet:



Og "the long and winding road" får meg over på et dikt jeg en gang kunne utenat:

Two roads diverged in a yellow wood,

And sorry I could not travel both

And be one traveller, long I stood

And looked down one as far as I could

To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,

And having perhaps the better claim,

Because it was grassy and wanted wear;

Though as for that the passing there

Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay

In leaves no step had trodden black.

Oh, I kept the first for another day!

Yet knowing how way leads on to way,

I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh

Somewhere ages and ages hence:

Two roads diverged in a wood, and I--

I took the one less traveled by,

And that has made all the difference

...Robert Frost

 
 
En annen "road" er boka "The Road" av Cormac McCarthy. Boka er trist, dyster og fantastisk. Gå gjerne å se filmen (som jeg ikke har sett), men les helst boka!
 

Laughter through tears is my favorite emotion! *)

Det er det. Min favoritt emosjon. Å være rørt av noe, eller litt (eller mye) lei seg for så å kunne bryte ut i latter, det er simpelthen herlig! Og en sånn følelse fikk jeg i går kveld. Programmet "Ingen Grenser" , hvor Lars Monsen leder 11 funksjonshemmede på en 30 dagers tur igjennom villmarka på nordkalotten, er ikke bare fantastisk god tv-underholdning. Det er tankevekkende også. Og det er så dønn ærlig, ujålete og ekte!! Samtidig så er det alt annet enn enkelt! Lars Monsen får vist andre sider av seg selv enn de foregående turene det har blitt tv-serier av. Han har gått alene før. Men nå, som lagleder, får han vist hvor fantastisk god han er med mennesker. På en positiv og naturlig pedagogisk måte får han deltagerne til å utfordre sine egne grenser. Det er sikkert utfordrende for ham selv også.

Også er det deltagerne da. Det er jo de som gjør at det hele blir så fantastisk. De støtter og hjelper hverandre. Alt går tydeligvis an, selv om man har proteser, sitter i rullestol eller har urinveisinfeksjon som er på vei til nyrene. Og når jeg ser Tare, som er sterkt syns- og hørselshemmet, styre hundespannet og Lars Monsen er passasjer, da griner jeg. Også ler jeg. For gleden som Tare utstråler er til å ta og føle på, og det er umulig å ikke bli berørt!

Det er denne serien som må vinne Gullruten for beste reality-show! Det er dette som er virkelighets-tv!

*) "Laughter through tears is my favorite emotion", er et sitat fra filmen Steel Magnolias (sagt av Dolly Partons rollefigur Truvy)

Vin til helgen!!!

Klikk.no og Dagbladet anbefaler TreRose Rosso di Montepulciano - og det gjør jammen jeg også!

De sier den god til kylling - jeg har prøvd den til pasta og den er sikkert god til pizza også!  100,- på polet - løp og kjøp og kos deg i helgen!!!

Poncho

Da er jeg i gang!
Strikker poncho i et helt nydelig garn som heter Puno og er fra Rauma. Garnet er blanding av BabyAlpaka, ekstra fin Merino og polyamid. Jeg valgte å strikke i brunt. Litt dyrt garn, Over 70,- per nøste.... Men fantastisk deilig og lett garn!

Her er bilde av fra Raumas katalog:

Mislykket hals....

Denne halsen - som er i samme slags mønster som den siste genseren jeg strikket - ble helt mislykket.
Følger man maskeantallet i oppskriften blir den altfor trang nederst og altfor vid øverst til å fungere som en varm og god hals. Passformen her helt feil!! Den blir absolutt ikke slik som på bildet fra Garnstudio.

Tredde halsen over hodet på bikkja - hun var ikke fornøyd med den hun heller.

Nå strikker jeg heller lue  (jeg strikker 1 rett/1 vrang på min lue - i oppskriften er den 2 rett/2 vrang) av restegarn fra genseren og prøver meg for første gang på selbuvotter!

Luen er i Garnstudios Alpacca (2 tråder) og selbuvotten i Dale Falk.

Kosevin som også passer til spicy mat

I går kveld hadde vi pasta og drakk denne vinen til - italienske Trentatre. Jeg lagde en pastasaus som var litt blanding av bolognese og arabbiata = spicy kjøtt/tomatsaus. Vinen var jeg så heldig å vinne i ukas vinlotteri på jobben. Var faktisk så heldig at jeg vant to flasker vin. Ikke værst når man har kjøpt lodd for bare 50 kroner.
En rimelig (100,- på polet) og sødmefull italiener som er fin å drikke som kosevin uten mat, men er også god til spicy kjøttretter.

Ny genser og nytt strikkeprosjekt

Min nye lange rundstrikkede genser er ferdig. Deilig og varm, god å ha i kulda som plutselig kom tilbake.

Jeg valgte å strikke den i rødt (tomatrød nr. 3900) - under ser du bilde fra oppskriften, som du forøvrig finner her

Lett og rask å strikke var den også.

Nytt strikkeprosjekt er i et nytt garn som heter Rauma Puno Alpakka. Garnet er blanding av alpakka og merinoull. Se detaljer hos Husfliden.

Vin til helgen?

Denne sørafrikanske kan anbefales.

Moden duft av syltede solbær og bjørnebær med innslag av vanilje. Middels fyldig med bittersøt frukt, middels syre og markerte tanniner. 90,- på polet.

Også så søt bakside på flasken da!

Vindushopping når man er syk

Jeg er forkjøla. Tett i bihulene, slapp i kroppen og vondt i hodet.

Tekoppen og lommetørklet er mine beste venner. I tillegg til tv og pc.

Litt surfing på pc'en fører til vindushopping. Efva Attling er blant mine favoritt smykkedesignere.

Jeg er den lykkelige eier av denne ringen:

Og nå ønsker jeg meg denne:

Med matchende kjede:

Og kanskje dette kjede?

E er jo min forbokstav også:

Welcome to Radio Luxembourg - station of the stars!!! Året var 1977 og en ny verden åpnet seg.

Året var 1977 og jeg og en venninne bestemte i fellesskap at vi ikke skulle like The Osmonds lenger. Vi gadd heller ikke like Bay City Rollers eller David Cassidy. En ørliten stund var vi enige om å fortsette å like Abba. Men det varte ikke lenge det heller.

En ny verden åpnet seg og den besto i at jeg hørte mye på Radio Luxembourg om natta. Jeg hadde radio med kasettspiller og tok opp hele program for å være sikker på å få med meg navnet på artister og låter. Også var det rett til platebutikken Fåssen i Kirkegata i Stavanger for å høre om de hadde.... Ofte hadde de det vi skulle ha, noen ganger hadde de ikke men kunne bestille, og andre ganger var det umulig å få tak i.

Fåssen var et fantstisk sted. Vi snakker ekte platebutikk med PRØVEROM!! De hadde mange små avlukker med platespillere og høretelefoner hvor man kunne prøvelytte. Jeg tilbragte mange timer i "prøverommene" på Fåssen! Sånne platebutikker finnes ikke lenger. I Stavanger finnes det vel ikke en eneste enkeltstående platebutikk, noe som er likt for veldig mange byer i Norge. Det er de store kjedene som har tatt over. Da jeg var i Stavanger sist syntes jeg det var fryktelig trist at det nå lå en Indiska-butikk der min høyt elskede platebutikk en gang lå..

Men året var altså 1977. Vi var 13 år - tenåringer - og skulle ha oss ny musikksmak. Vi hadde frem til da vært enige om hvilke bokserier som vi begge måtte lese og hvilke band og sangere vi i fellesskap nesegrust skulle beundre. Men på et eller annet tidspunkt tror jeg vi ga opp å være fan av de samme artistene. Vi fikk ikke bare ny musikksmak - vi ble individualister også!! :-)

Her er noen av de jeg oppdaget som 13-åring i 1977:



Jeg elsker fortsatt låta "Dreams" fra LP'en "Rumours":



Og selvfølgelig :

Men Travolta da...!

John Travolta har landet på Haiti for å hjelpe jordskjelvofrene - og ære være ham for det. Når man kan fly sin egen Boing 707 så er det jo fint at man bruker det til å fly inn 4 tonn med nødhjelp. Kjempeflott tenkte jeg, det er jo mange som donerer store pengebeløp, men Travolta og kona de flyr hjelpen dit den trengs også de.

Og det er flott.

....men reportasjen på Nyhetene ble avsluttet med å fortelle at han i flyet også hadde med seg en drøss med Scientolog-prester som skal bedrive håndspåleggelse!!! 50 andre medlemmer av Scientolog-kirken er også flydd ned, noe Travolta har betalt den nette sum av 2,5 millioner for. Tilsammen 80 "frivillige pastorer" går nå rundt på Haiti (i gule t-skjorter merket med Scientologikirkens logo) for å helbrede sårede og hjemløse med håndspåleggelse.

Hmmmm.....

Jeg har friskt i minne Tom Cruise sine uttalelser om at medisiner er unødvendig, både ved ulykker og ved fødselsdepresjon. Sånn sett er jeg glad for at det ikke er Mr. Cruise som nå har reist til Haiti. Og jeg håper inderlig at Travolta har tatt med seg nødvendig mat, medisiner og ting folk trenger.

Altså.... Jeg har stor tro på alternativ medisin og behandling. Men jeg er som de fleste andre, det skurrer litt når man hører ordet scientologi...

Stakkars Haiti. I forrige uke påsto den amerikanske kristenkonservative predikanten Pat Robertson at Haiti hadde solgt seg til Djevelen for å bli kvitt franskmennene i 1804. Av den grunn var de selv skyld i katastrofen som nå har inntruffet. Men om de vender seg til Gud så vil de få hjelp. Gadd vite hva Robertson mener om håndspåleggelse av scientologer.

Sånne som Pat Robertson burde lære seg hva det betyr å se andre fra innsiden av hjertet sitt, for å sitere en linje fra sangen til Ole Paus:

Losing my mind...

....er en sang av Stephen Sondheim fra 1971 og den er fra musikalen Follies.
Mange har sunget den og dette er den vakre versjonen til Holly Cole, som forøvrig har masse god musikk:



Jeg liker den litt kjølige men allikevel sensuelle stemmen til Holly Cole og synes den er perfekt til den rolige og litt "bakpå" versjonen. Den er  helt anderledes enn f.eks. Liza Minelli & Pet Shop Boys.

Ord for dagen - om forandring

“Nobody can go back and start a new beginning, but anyone can start today and make a new ending.”

- Maria Robinson -

“Life can either be accepted or changed. If it is not accepted, it must be changed. If it cannot be changed, then it must be accepted.”

- ukjent -

The only man I know who behaves sensibly is my tailor; he takes my measurements anew each time he sees me. The rest go on with their old measurements and expect me to fit them.

- George Bernard Shaw -

Flere bøker som skal leses

"A philosophy of Boredom", Lars Svendsen

"Lars Svendsen har samlet observasjoner fra filosofi, litteratur, psykologi, teologi, og populærkultur. En vittig og underholdende beretning om vår kjedeligste øyeblikk og mest frustrerende dager, A Philosophy of Boredom vil appellere til alle som er nysgjerrige på å vite hva som ligger under den overveldende treghet med inaktivitet."

"The man in the dark", Paul Auster

"72 år gamle August Brill er skadet etter en bilulykke, nå sitter han i sin nyskilte datters hus i Vermont. Der bor også datterdatteren som er knust av sorg etter at ekskjæresten er blitt drept. Brill holder dødstankene borte ved å fortelle seg selv historier, der han blander sitt eget liv med langt mer dramatiske hendelser."

"The timetravellers wife", Audrey Niffenegger

"Clare og Henry har kjent hverandre siden Clare var 6 år og Henry 36. De gifter seg når Clare er 22 og Henry 30. Henry reiser i tid. Han kan uten forvarsel forsvinne til fortiden eller fremtiden, og reisene kan være opplevelsesrike, men også skremmende og farlige.

Det er bare Clare som kjenner til Henrys forflytninger i tid..."