Gratulerer med dagen mamma!

I dag er det 22. mars og min mor ville ha fylt 66 år. Det er 33 år siden hun døde, 33 år gammel i 1977. Jeg var 13 år. I dag, 33 år senere, så må jeg presisere at jeg ikke er lei meg og det er mange år siden jeg følte sorg. Det som kanskje gjør meg litt trist er at jeg har vokst opp og også vært voksen uten å vite hvordan det er å ha en mor. Den første gangen jeg virkelig tenkte over dette var da jeg gikk gravid med mitt første barn. Akkurat der og da savnet jeg å ha en mor å spørre og dele erfaringer med.

Det gjør nok noe med en, det at man mister en av foreldrene sine i ung alder. Det tok lang tid før jeg ville snakke om det. Og da det skjedde var det sammen med noen som hadde opplevd det samme, så å si samtidig som meg. Akkurat det betydde mye for meg og fikk meg smertefritt ”over kneika”. Det er påtagende at jeg gang på gang har fått nære relasjoner til mennesker som også har mistet en av sine foreldre – være seg venninner eller kjærester. Rarest av alt er det at jeg aldri har visst på forhånd at vedkommende har vært i samme situasjon som meg. Det er nok ikke bare motsetninger som tiltrekker hverandre – felles skjebne bringer også mennesker sammen. Eller er det bare meg som har en merkelig evne til å tiltrekkes av mennesker som har mistet en mor eller en far?

Moren min var 33 år da hun døde. Jeg hadde nedtelling til den dagen da jeg selv fylte 33 år. Den dagen følte jeg på en måte at jeg virkelig hadde overlevd moren min. Jeg var eldre enn henne og følte merkelig nok at jeg kunne puste ut.

Hun hadde vært 66 år i dag. Jeg lurer på hvem hun hadde vært. Hvordan vi ville ha hatt det sammen. Hva slags bestemor hun ville ha vært for mine barn. Det er ting man aldri får svar på og det plager meg ikke. Men nysgjerrigheten på hvordan det kunne ha vært er der.

Mamma var vakker også når hun var syk. Hun luktet alltid av parfymen Charlie. Hun sang voggesanger for meg som jeg igjen sang for mine barn (de første gangene med veldig stor klump i halsen). Hun tok meg med på eventyr, både i bøker og ut i den vide verden. Hun ga meg ansvar langt utover hva en liten jentunge burde ha fått, men fordi jeg tålte det fikk jeg bein i nesa (never grow a wishbone where your backbone ought to be…) Hun dro meg med på konserter, lærte meg å danse og hun tok meg med på nattklubber i Spania og Tunisia da jeg var 11-12 år gammel. Hun lærte meg å strikke, sminke meg - og synge Prøysen.
Resten har jeg lært meg selv. :-)

Oppå Lauvåsen veks det minner

gode minner, gælne minner

Heile væla er berre minner

Finn eit strå og træ dom på

Eit er for gammalt, det ska få stå

eit er for nytt, det går vi ifrå

Men aille andre ska vi ta med hemmat

og leve lykkelig med sukker på

(Vise for gærne jinter - Alf Prøysen)