I hörnet av hjärtat

Lisa Nilsson - min svenske favoritt artist synger:

Varför ska det heta "kille"
Det heter ju också "kärlek"
Och kärlek är stormens resa
Jag minns inte ens hans ögon
Men glömmer aldrig första steget
som vi tog och tog och tog och tog...

Varför ska det heta "mannen"
Det heter ju också "drömmen"
Och drömmar kan aldrig åldras
Men mitt i det där som får oss att gråta
blir vi lugna,lunga,lugna,lugna..

Ännu en dag som passerar..

Jag vet att jag borde leva
Som om varje dag var den sista
Men lågan har ingen glödtråd
I hörnet av hjärtat finns det en flod
som rinner,rinner,rinner,rinner,rinner...

Ännu en dag som passerar..

En flod utav folk och asfalt
Den flödar på stadens gator
Varför finns det inga stopljus?
Bland hundra milioner människor
Går jag ensam,ensam,ensam,ensam...

Emily Howard....

Senest i dag hørte jeg Eva Cassidy synge "Fields of Gold" - og sangen er nydelig. Men inne i hodet mitt klarer jeg ikke for alt i verden å høre noe annet enn denne versjonen her:

Emily Howard!! You've ruined this song for me!!! :-D



(jeg er fan av Little Britain)

Fantastiske Kem

Bare vakkert

Heroes & Saints, Nicolaj Grandjean

Konserter i Bergen og Berlin

To steder jeg gjerne skulle reist i sommer, to konserter jeg gjerne skulle ha hatt med meg:

Stevie Wonder, 18. juli - Bergenshus Festning

Curtis Stigers, 31. juli - Jazz in Berlin

Jeg rekker ikke Bergen for jeg har da så vidt kommet meg hjem fra en ukes opphold i Tyrkia.
Men en tur til Berlin....? *sukk*

Never heard the melody 'till I needed the song...

Tom Waits har laget noen av de fineste melodiene, og tekstene. Jeg er nesten like opptatt av tekster som av melodi - og er det noe Tom Waits kan så er det å skrive gode tekster. Når det er sagt så er det lett å tro at jeg er veldig glad i Tom Waits. Det er jeg egentlig ikke. Jeg liker best at andre tolker melodiene hans. Sånn rent bortsett fra det så synes jeg han ofte gjør seg godt som skuespiller. Sist så jeg han i Terry Gilliams The Imaginarium of Doctor Parnassus. Men musikk... og ikke minst tekst:

San Diego Serenade er her nydelig tolket av Curtis Stigers.



Og Take it with me er helt praktfull når Solveig Slettahjell gjør den:

I'll be your baby tonight - men hvilken?

Jeg forbinder denne låta først og fremst med UB40 og Robert Palmer.
Deres reggae-versjon er den perfekte sommerlåta:



Men det finnes også flere som har laget sine versjoner av Bob Dylans melodi. Jeg liker Curtis Stigers low-tempo/jazzy versjon:



Og Norah Jones gjør den bra hun også:



Georgie Fame, Hanne Boel (!), Linda Ronstadt, Jose Feliciano og mange andre har gjort denne låta (søk på Spotify). Men jeg klarer ikke å finne Bob Dylan sin original.

Forresten - hvilken liker du best?

Well, you can tell by the way I use my walk...

Året var 1977, jeg var 13 år og skulle se "Saturday Night Fever" - som det var 18-årsgrense på. Hva gjør man? Jo, man spør sin snille far om han vil være med på kino, sminker og kler seg etter beste evne og går på Sagatun kino på Hamar hvor man håper at vaktene ikke er så strenge (eller kjenner en igjen) som i Stavanger. Og det funka!!! Lucky me!!

Det er flere som har laget sine egne "versjoner" av Staying Alive - lytt til dette:

Først har vi country versjonen:



Og enda mer country (hva er det med dem?)



Så dance-versjonen fra 90-tallet:



Og så den så den spanske...:



Jeg klarer ikke annet enn å tenke Baccara - også en spansk jenteduo - fra 70-tallet.

Damene over, Las Seventies, er en seriøs spansk gruppe som synger låter fra 70-tallet, og legg spesielt merke til uttalen. Ja, det kan være sjarmerende, men de har en versjon av Earth, Wind & Fires "Fantasy" også, og da kjenner jeg at det blir litt for mye for meg...

Who cares..... - YOU SHOULD BE DANCING:

Jeg vet det er sant...

"...that love grows from forgiveness, that " mongrels" make good dogs, and that the roundness of life's design may be a sign that there is a presence beyond ourselves. I know that much is true..."

Dette er de siste ordene i boka "I know this much is true" av Wally Lamb.

Jeg-personen i boka, Dominick Birdsey, ble så virkelig for meg at jeg på et tidspunkt nesten trodde det var mulig å kunne ta opp telefonen og ringe ham. :-) Neida, så ille er det ikke med meg. Men jeg kjente ham på en måte. Forsto ham. Fordi han nok er litt lik meg. Også hjelper det jo at Wally Lamb har skrevet slik at han ble så levende.

I know this much is true.  Det synger også Spandau Ballet i låta "True".

Volver - en liten tankerekke

Litt flamenco, litt Afrika og litt maurisk Spania. Det er lyden av Concha Buika.

Her synger hun Volver Volver:

Og Volver det er også navnet på en film  av Pedro Almodovar.

Jeg liker filmene til Almodovar, hva han klarer å fortelle og ikke minst hva han får ut av skuespillerne. Aldri er Penelope Cruz så god som når hun tar regi av Alomodovar. Ikke fordet... hun er god i Vicky Christina Barcelona også. Kanskje fordi hun også der spiller (delvis) på spansk. Vicky Christina Barcelona er faktisk en liten perle av en film, med fantastisk samspill mellom Javier Bardem, Penélope Cruz ogScarlett Johansson. Også tar den amerikanske turister i Europa veldig på kornet. Du skjønner det når du ser filmen. :-)

Forå avslutte tenkerekken... Barcelona er en utrolig by og volver betyr å vende tilbake. Jeg reiser gjerne tilbake til Barcelona.

Veier

Da jeg var liten sang jeg "schlovs you ye ye ye" og spilte tromme. Ikke ordentlig tromme, en hoggestabbe i skogen fungerte fint. Hvis noen spurte hva jeg gjorde så svarte jeg at jeg var Beatles-manner.

Jeg har siden det aldri vært spesielt fan av The Beatles, selv om jeg liker mye av musikken. Jeg hører aldri på Beatles, derfor er det rart at jeg de siste dagene ikke har fått denne sangen ut av hodet:



Og "the long and winding road" får meg over på et dikt jeg en gang kunne utenat:

Two roads diverged in a yellow wood,

And sorry I could not travel both

And be one traveller, long I stood

And looked down one as far as I could

To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,

And having perhaps the better claim,

Because it was grassy and wanted wear;

Though as for that the passing there

Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay

In leaves no step had trodden black.

Oh, I kept the first for another day!

Yet knowing how way leads on to way,

I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh

Somewhere ages and ages hence:

Two roads diverged in a wood, and I--

I took the one less traveled by,

And that has made all the difference

...Robert Frost

 
 
En annen "road" er boka "The Road" av Cormac McCarthy. Boka er trist, dyster og fantastisk. Gå gjerne å se filmen (som jeg ikke har sett), men les helst boka!
 

Welcome to Radio Luxembourg - station of the stars!!! Året var 1977 og en ny verden åpnet seg.

Året var 1977 og jeg og en venninne bestemte i fellesskap at vi ikke skulle like The Osmonds lenger. Vi gadd heller ikke like Bay City Rollers eller David Cassidy. En ørliten stund var vi enige om å fortsette å like Abba. Men det varte ikke lenge det heller.

En ny verden åpnet seg og den besto i at jeg hørte mye på Radio Luxembourg om natta. Jeg hadde radio med kasettspiller og tok opp hele program for å være sikker på å få med meg navnet på artister og låter. Også var det rett til platebutikken Fåssen i Kirkegata i Stavanger for å høre om de hadde.... Ofte hadde de det vi skulle ha, noen ganger hadde de ikke men kunne bestille, og andre ganger var det umulig å få tak i.

Fåssen var et fantstisk sted. Vi snakker ekte platebutikk med PRØVEROM!! De hadde mange små avlukker med platespillere og høretelefoner hvor man kunne prøvelytte. Jeg tilbragte mange timer i "prøverommene" på Fåssen! Sånne platebutikker finnes ikke lenger. I Stavanger finnes det vel ikke en eneste enkeltstående platebutikk, noe som er likt for veldig mange byer i Norge. Det er de store kjedene som har tatt over. Da jeg var i Stavanger sist syntes jeg det var fryktelig trist at det nå lå en Indiska-butikk der min høyt elskede platebutikk en gang lå..

Men året var altså 1977. Vi var 13 år - tenåringer - og skulle ha oss ny musikksmak. Vi hadde frem til da vært enige om hvilke bokserier som vi begge måtte lese og hvilke band og sangere vi i fellesskap nesegrust skulle beundre. Men på et eller annet tidspunkt tror jeg vi ga opp å være fan av de samme artistene. Vi fikk ikke bare ny musikksmak - vi ble individualister også!! :-)

Her er noen av de jeg oppdaget som 13-åring i 1977:



Jeg elsker fortsatt låta "Dreams" fra LP'en "Rumours":



Og selvfølgelig :

Losing my mind...

....er en sang av Stephen Sondheim fra 1971 og den er fra musikalen Follies.
Mange har sunget den og dette er den vakre versjonen til Holly Cole, som forøvrig har masse god musikk:



Jeg liker den litt kjølige men allikevel sensuelle stemmen til Holly Cole og synes den er perfekt til den rolige og litt "bakpå" versjonen. Den er  helt anderledes enn f.eks. Liza Minelli & Pet Shop Boys.

Mens vi venter på Sade....

Mary J. Blige har den beste R&B stemmen, mener jeg da. Sterk og vakker stemme (uten all denne vokal-onanien som diverse andre R&B-babes presterer....). Stargate-gutta står bak denne låta "I am". Hele det nye albumet "Stronger witheach Tear" er ganske bra. Du finner det på Spotify!

Men nye album... Det jeg venter på er jo Sade! Det nye albumet "Soldier of Love" kommer 8. februar. Du kan smuglytte her.

P4

P4 skal alltid spille best musikk for det brede lag av Norges befolkning. De spiller sågar variert musikk fra de 4 siste tiår.
Jeg har de to siste dagene hørt på P4 og jeg synes ærlig talt at de kun spiller musikk fra VG lista. Det er låter som du ble grusomt lei av den gang de lå på VG lista og ble spilt altfor mye på radio. Den eneste variasjonen her er at musikken kommer fra forskjellige tiår.

Det finnes ufattelig mye bra musikk fra de siste tiår. Hvorfor kan ikke P4 velge noe mer spennende musikk enn de låtene som lå blant top5 på all verdens spillelister den gang da?

Det er i og for seg ikke noe galt i Surviors’ ”Eye of the tiger”, Bon Jovi’s ”Living on a prayer” eller Katie Melua’s ”If you were a sailboat”. Det er bare så forbannade lettvint! Og kjedelig!!

De legger ut en slags spilleliste på nettsiden sin. Men oppgir kun de siste 10 låtene som de har spilt. Hvorfor bare 10? Jo, som de selv sier:
”Vi legger dessverre ikke ut flere låter på nett, fordi vi er så stolte av musikken vår at "oppskriften" regnes som en viktig forretningshemmelighet.”

Det er ingen hemmelighet. Det eneste de trenger å gjøre er å mate inn hvilke låter som har vært blant Top5 de siste 40 åra (med hovedfokus på 80 og 90 tallet) og deretter riste godt for så å la låtene spilles av i tilfeldig rekkefølge. Random Play heter det!

Kunne fiksa det på iPod’en min når som helst!! Bare at jeg har mye bedre musikk på min iPod! Så nå kobler jeg heller iPod’en til høytaleren og setter på random play!
Også slipper jeg reklamen!

PS
Det er en ting som er bra med P4: Misjonen med Atle Antonsen og Johan Golden!
Hver fredag fra 10 til 12.

Ingrid Bjørnov gen * !!!

Hver gang jeg hører Lily Allen sukkersøtt synge "Fuck you" så hører jeg en helt annen låt. Ihvertfall på begynnelsen...

Lily Allen har nemlig lånt "Tenke sjæl" låta til Trond Viggo Torgersen!

Bare hør her:




Og så Lily Allen:



Du hører det du også - ikke sant?


* Ingrid Bjørnov gen = hun hører også (det er vel hun som egentlig hører sånne ting da.....) andre melodier i en melodi.

Sakset fra en anmeldelse av showet "Klassisk Hærverk":

I hennes hodet og i låta "Trubbel" finnes hele åtte andre melodier; fra Karius og Baktus-temaet, «Those Were the Days», «The Ketchup Song», «Främling» og «I Will Survive» til «Trollmors vuggevise» og enda et par låter av Jørn Hoel og Bjørn Eidsvåg...
Bachs Preludium i C-dur skjuler både «A Whiter Shade of Pale», «Ave Maria», «Air» og Richard Claydermans «Ballade pour Adeline». I forestillingen "Klassisk Hærverk" fikk man også høre hvordan hun klarte å parre Frank Zappa med sin egen tante, i overført betydning, slik at «Bobby Brown» ble en kontrapunktisk understemme til «Så skimrande var aldrig havet»

Absolutt gehør har det blitt kalt nå hun blander melodier og lager forestillinger som "Klassisk Hærverk" og "Til Elise". Jeg påberoper meg så absolutt ingen slike talenter... Men jeg er stooor fan av Ingrid!!!